FAQ
Her finner du de vanligste henvendelsene Statsforvalteren får om hule eiker.
Definisjon av hul eik
Eiketrær med stamme som har en diameter på minst 63 cm eller en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker og er beskyttet etter naturmangfoldloven. Les mer om definisjonen her...

Ta med deg et målebånd og mål stammens omkrets i brysthøyde (spesifisert som 1,3 meter over bakken). Om stammen er 200 cm i omkrets eller mer er eika definert som en hul eik (selv om den ikke har synlige hulheter). Hvis eika har synlige hulheter og er 95 cm i omkrets eller mer så er den også en hul eik. Dette gjelder også for stående, døde trær, mens liggende trær regnes ikke med.
Hvis treet står i produktiv skog og stammen står mer enn 20 meter fra kulturmark er det ikke omfattet av forskriften og anses ikke som utvalgt naturtype «hul eik». Se spørsmål om produktiv skog for mer informasjon.
Om eiketreet har to (eller flere) stammer så er det vurdert som hul eik dersom en av stammene er minst 200 cm i omkrets i brysthøyde (spesifisert som 1,3 meter over bakken) eller dersom treet har synlige hulheter og en av stammene er minst 95 cm i omkrets.
Hvis stammen har en uregelmessighet som gjør at målingen i brysthøyde er misvisende skal man flytte stedet for måling, korteste vei opp eller ned, forbi uregelmessigheten. Hvis eika står i en bakke, skal brysthøyden måles fra midt mellom bakkenivå på oversiden og bakkenivå på nedsiden av eika.
Du kan spørre kommunen om det er lokale regler som gjelder treet, f.eks. gjennom en reguleringsplan.
Bestemmelsene i naturmangfoldloven gjelder dersom det ikke er vedtatt en reguleringsplan eller andre lokale bestemmelser som setter til side bestemmelsene i naturmangfoldloven.
Dersom treet står i produktiv skog gjelder ikke naturmangfoldlovens bestemmelser om utvalgte naturtyper i lovens §§ 53-56 – da gjelder kun den generelle aktsomhetsplikten etter naturmangfoldlovens §6.
Hva som er produktiv skog går fram av kart over skogbonitet utgitt av Nibio, f.eks. i karttjenesten «Kilden». Se etter kartlaget som heter «Markslag (AR5)», og velg «Skogbonitet (AR5)». Produktiv skog omfatter kategoriene særs høy, høy, middels og lav. Kategorien «impediment» inngår ikke i produktiv skog.
Forskrift om utvalgte naturtyper omfatter også trær i kantsonen av produktiv skog. Dette er definert slik at hule eiker som har hele eller deler av stammen mindre enn 20 meter fra grensen til bebygd åpen fastmark, fulldyrka jord, overflatedyrka jord eller innmarksbeite, slik de er definert i AR5, også er omfattet av forskriften.
Hule eiker i planverket
Naturmangfoldlovens bestemmelser om hule eiker gjelder fram til det er vedtatt en juridisk bindende plan som konkret har vurdert treet. Kommuneplanens arealdel er ikke så detaljert at den avklarer arealbruken ved forekomster av hule eiker, og påvirker derfor ikke den beskyttelsen hule eiker har etter naturmangfoldlovens bestemmelser.
Naturmangfoldlovens bestemmelser om hule eiker gjelder fram til det er vedtatt en juridisk bindende plan som konkret har vurdert treet. Kommuneplanens arealdel er ikke så detaljert at den avklarer arealbruken ved forekomster av hule eiker, og påvirker derfor ikke den beskyttelsen hule eiker har etter naturmangfoldlovens bestemmelser.
Naturmangfoldlovens bestemmelser om hule eiker gjelder fram til det er vedtatt en juridisk bindende plan som konkret har vurdert treet. En reguleringsplan er juridisk bindende. Det vil framgå av plankartet og planens bestemmelser hva slags regler som gjelder for arealet treet står på. Disse reglene kan overstyre beskyttelsen hule eiker har gjennom naturmangfoldloven, og kan i noen tilfeller åpne for at treet kan felles.
Forutsetningen er at det er gjort vurderinger av treet etter reglene i naturmangfoldlovens bestemmelser om utvalgte naturtyper ved behandlingen av saken. Dersom reguleringsplanen er utarbeidet uten at dette er vurdert konkret, gjelder fortsatt naturmangfoldlovens bestemmelser. Dette kan f.eks. gjelde eldre reguleringsplaner, men også enkelte nyere planer. Du kan spørre kommunen om den hule eika er omfattet av bestemmelser i en reguleringsplan, og om treet er vurdert konkret i saksbehandlingen.