Gamle, men ikke døde

Svovelkjuke er en viktig vednedbryter på eik. Den gir opphav til en rødbrun, morken vedtype
som er et viktig levested for en rekke insekter. Fra Vemannsås, Larvik kommune.

Svovelkjuke er en viktig vednedbryter på eik. Den gir opphav til en rødbrun, morken vedtype som er et viktig levested for en rekke insekter. Fra Vemannsås, Larvik kommune.

Foto: Anne Sverdrup-Thygeson / NINA

Mer enn 1500 arter av insekter, sopp og lav er knyttet til hule eiker.

Eiketrær kan bli svært gamle. De fleste hule eikene er mer enn 200 år. Mange av artene har hule eiker som sitt eneste levested. Derfor er hule eiker en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. Vestfold og andre fylker rundt Oslofjorden hører til kjerneområdet for gamle eiketrær i Norge.

Døde greiner og partier med død ved på stammen er en naturlig del av eldre eiketrær, og ikke tegn på at treet er i ferd med å dø eller gå overende. Barken vil med tiden bli grov og danne sprekker. Der råtesoppen angriper dannes det vedmuld, en blanding av råtten ved, rester av fuglereir, døde insekter og sopphyfer. I barken, på døde greiner og i vedmulden er det et mangfoldig liv av insekter som biller, tovinger og veps. En rekke av dem er sjeldne eller rødlistet, og mange har ingen andre leveområder enn de gamle eiketrærne. Når vi tar vare på trærne, beskytter vi samtidig mange andre arter.

Tre sjeldent forkommende biller med tilknytning til hul eik. Fra venstre Elater ferrugineus, Calambus bipustulatus og Ripidius quadriceps.

Tre sjeldent forkommende biller med tilknytning til hul eik. Fra venstre Elater ferrugineus, Calambus bipustulatus og Ripidius quadriceps.

Foto: Oddvar Hanssen / NINA

Det er laget en nasjonal handlingsplan for hule eiker som gir retningslinjer for forvaltning, skjøtsel og andre tiltak. Her står det også mye om eikas biologi, historie, utbredelse og mye mer.

Last ned: Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker (PDF)