Frittstående og store eiketrær er et typisk trekk ved kulturlandskapet i Vestfold. Mange slike trær er velkjente landemerker.
I Norge er eik utbredt i et belte langs kysten, fra svenskegrensen via Oslo og til Sørlandet. Treslaget forekommer mer spredt i kyst- og fjordstrøk opp til Møre og Romsdal. Gamle, hule eiker vokser både i skogen, i jordbrukslandskapet og i bebygde områder.
Her er noen "eikekjendiser" i Vestfold:
Kjoseika ved Farris
Allerede i 1917 ble Kjoseeika fredet. Eiketreet på Kroken i Kjose er den første naturfredningen i Vestfold, og også en av de eldste i Norge. Kjoseeika er fremdeles et majestetisk tre.
Kjoseeika ligger tett ved veien på Kroken i Kjose.
Foto: Birgit Brosø / Fylkesmannen i Vestfold
Tordenskjoldeika i Horten
I følge lokalhistoriske kilder skal Tordenskjold ha brukt eika til å fortøye skip i for 300 år siden. Tordenskjoldeika er et svært gammelt tre, kanskje så mye som 700 år. Eika ble fredet som naturminne i 1921, og var da vesentlig mer livskraftig enn i dag. Treet er nå i en dårlig forfatning og en del av stammen blir støttet av en stålbjelke. Krona er sterkt redusert, og stammen er delt i to helt ned til bakken. Litt under brysthøyde er omkretsen på over 12 meter.
Eika er i dårlig forfatning og har massive støttepilarer for å holde seg oppreist.
Foto: Birgit Brosø / Fylkesmannen i Vestfold
Ullebergeika i Brunlanes
Ullebergeika er i dårlig form. Kanskje ikke så rart når treet er rundt 500 år gammelt? Eiketreet ble fredet i 1939. Flere jernbånd er slått omkring stammen for å holde den sammen.
Ullebergeika i Larvik er rundt 500 år gammelt.
Foto: Birgit Brosø / Fylkesmannen i Vestfold
